Wilma og Kathinka

At tispene våre kom fra to forskjellige steder i utlandet ser vi på som veldig positivt i en tid der risken for innavl og overfokusering på enkelte egenskaper og utseende er så stor som nå. Våre to tisper kunne tilføre norske valper og kull nytt blod og friske gener og ble derfor fort populære blant de som eide de mest ettertraktede hannhundene og dermed ofte blant veldig mange kjøpere som ser det som en mulighet for å styre unna en del av de svakheter som rasen dessverre med tiden har utviklet. Til vår store glede kan vi da også fastslå at hunder etter våre tisper i påfallende liten grad har utviklet kreftsykdommer som ellers er ganske vanlige hos flatter når de kommer litt opp i årene.

To populære stammødre

Disse to tispene – Wilma og Kathinka – er fremdeles stammødre til alle de hundene som fødes her på vår kennel. De er for lengst borte begge to, men de fire tispene som vi bruker i dag har alle sterke blodsbånd til disse to. Vi har også to fantastisk fine hannhunder – Wilgot og Waldemar – som begge er sønner av Wilma og som er veldig populære avlshunder. De har alle de premier og utmerkelser man kan og bør forvente seg av en skikkelig avlshund og erfaringene viser at de gir veldig fine valper. Valper som i veldig stor utstrekning arver fedrenes gode lynne og spesielt når det gjelder Wilgot, hans uovertrufne jaktegenskaper. Vi er imidlertid veldig konsekvente når det gjelder det ikke å pare dem med egne tisper ettersom blodsbåndene da etter vår mening kan bli for sterke.

De aller fleste flatter er svarte og det er tilfellet for alle de vi aktivt bruker i avl også. Men i de fleste kull fødes det også en og annen leverbrun valp og disse har med tiden blitt veldig populære.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *